Historikk

Jonas Falkanger
Jonas Falkanger

Bygden Haukås ligger i tettstedet Åsane nord for Bergen. Åsane ble egen kommune i 1904, og tiden rundt århundreskiftet var en brytningstid for lokalsamfunnet. Jordbruk var den største næringsgrenen, men ny industri skapte andre sosiale forhold. I nabobygdene Salhus, Eidsvåg og Arna kom det fabrikker som skapte nye arbeidsplasser. Det var nettopp på disse stedene at det etter hvert ble stiftet musikkorps.

Fabrikklederne som kom fra Tyskland eller var utdannet der brakte med seg dette landets korpstradisjoner. De brukte denne tradisjonen som et sosialt tilbud til arbeiderne og de bidro med økonomisk støtte.På Valestrandfossen var det ingen stor bedrift, men flere små. Likevel klarte de å etablere et korps som raskt ble levedyktig. Det er dette korpset som ser ut til å ha vært forbildet for dem som stiftet Haukås Musikklag 8. mars 1919. Mannen som tok initiativet til å stifte korpset het Jonas Falkanger, og han ble den første formann og drivkraften i årene som fulgte. Hvordan de skaffet penger til instrumenter vet man ikke. Øvingene hadde de hjemme hos medlemmene, på skolen og på sommerstid i en uteløe hvor de ikke forstyrret noen.
De første instruktørene ble hentet fra Valestrand Musikklag. Ole Reigstad og Nils Eide ble mange kvelder rodd over Sørfjorden for å lære folkene på Haukås å spille blåseinstrumenter.

Breisteinfjellet ca 1920.
Breisteinfjellet ca 1920.

Interessen og stå-på-viljen var stor og etter å ha forhandlet med gårdbrukere på Haukås fikk korpset egen eiendom. I 1922 bygde de sitt eget hus, og problemene med øvingslokale var løst. Etter hvert som musikantene ble flinkere hentet man dirigenter fra det profesjonelle musikklivet i Bergen. Dirigentene overnattet til neste dag for så å bli transportert til Bergen med hesteskyss. Besetningen forandret seg med årene. I begynnelsen brukte man kun messinginstrumenter og trommer, men senere utvidet man med klarinetter. Årsaken var musikkstykkene. Notene kom som oftest fra tyske forlag, og disse var skrevet for en besetning som krevde treblåsinstrumenter. Korpset hadde en utvikling som samfunnet for øvrig, og i 1930 og utover ble det økonomiske nedgangstider. Man slet med å holde driften i gang, og i 1940 ble musikkhuset rekvirert av okkupasjonsmakten som hadde store troppeforlegninger i området.

Som i de fleste andre korps var man forsiktig med driften i krigsårene 1940-45. Da freden kom oppsto det større interesse for korpset og medlemstallet vokste, men utover 1950 årene fikk man igjen problemer med bemanningen. Det var likevel i denne tiden at den store oppblomstringen av skolekorps fant sted, og da man stiftet Haukås Skolemusikk i 1959 så man at dette kunne skape rekruttering til musikklaget. Det gikk ennå 10 år før musikklaget fikk god rekruttering fra skolekorpset, og man slet tungt i denne perioden. Medlemstallet var helt nede i 8 musikanter. Rundt 1970 skjedde det et tidsskille for Haukås Musikklag. Tilgangen på nye, dyktige musikanter fra skolekorpset økte, og dette la grunnlag for en ny utvikling. Ettersom skolekorpset hadde en besetning med kun messinginstrumenter ble det naturlig for musikklaget å gjøre det samme. Utover 1980 årene fikk man også rekruttering fra andre skolekorps i Åsane. Haukås Skolemusikk utviklet seg stort mot slutten av 1980 årene og ble et av de aller beste skolekorpsene i Norge. Medlemmene som kom over i Haukås Musikklag hadde fått god opplæring og var vant til rask framgang. Mange følte at det gikk for sent med musikklaget, og dermed forsvant de flinkeste og begynte i bedre korps i Nordhordland. Dette førte til diskusjoner om veivalg i korpset, og etter mange vurderinger bestemte man seg i 1989 å dele korpset i to nivåer.

A-korpsets mål var å prøve å komme videre musikalsk med effektiv øving og ved å delta i konkurranser. B-gjengen skulle være et alternativ for dem som ønsket mindre øving, men ville ivareta hobbyen sin ved å spille publikumsvennlige konserter. A-korpset hadde en god musikalsk utvikling de første årene, og i 1993 vant korpset 2. divisjon i Norgesmesterskapet for brassband. Utviklingen de neste årene ble ikke like god som forventet og korpset jobbet hardt for å holde seg i divisjonen. B-gjengen slet i starten med lav besetning, men man kom seg etter hvert ovenpå og korpset begynte også å delta i underholdningskonkurranser. Etter hvert fikk man besetningsproblemer i begge korps, og i 1998 bestemte man seg for å slå korpsene sammen igjen.

Det ble diskusjoner om felleskorpset skulle drives videre på A-korpset eller B-gjengens premisser, og man fant til slutt ut at det beste var å være realistisk og starte fra bunn. Man bestemte seg for å delta i NM 1999, og dette resulterte i en 2. plass i 3. divisjon. NM-resultatet motiverte korpset til å fortsette å delta på konkurranser, og både Siddis Brass og NM ble naturlige høydepunkt i sesongen. De neste årene fikk korpset varierte plasseringer, og besetningen var ujevn.

Høsten 2003 tok Thor-Arne Pedersen over som dirigent i Haukås Musikklag. Korpset var da rykket ned i 4. divisjon som følge av en middelmådig NM-plassering kombinert med nye divisjonsinndelinger. På medlemsmøte ble det diskutert målsetning og man ble til slutt enig om at korpset ville prøve å stabilisere seg i 2. divisjon i løpet av de neste fem årene. Dette skulle gjøres ved å forsterke det musikalske grunnlaget med riktig øving og korpset meldte seg også på til kvalifisering i 3. divisjon. Med en 2. plass i kvalifiseringskonkurransen var Haukås Musikklag tilbake i divisjonen og klar for NM. Mye hard jobbing fulgte de neste månedene, og gleden var stor da korpset gikk helt til topps i mesterskapet.
En stabil kjerne i korpset var nå etablert og med små utskiftninger til neste sesong kunne dirigenten jobbe videre med de samme musikantene. En divisjon høyere betydde hardere konkurranse og som året før ble det igjen brukt mye tid på grunnleggende teknikk. Aktivitetsnibået var høyt, og da det nærmet seg NM-oppkjøring endte man opp med et ambisiøst musikkvalg. Mye av ansvaret hvilte nå på medlemmene sine skuldre og etter varierende konsertprestasjoner valgte dirigenten å motivere ved å fokusere på korpsets kvaliteter. Da finaledagen kom følte korpset seg forberedt og gjorde en fin framføring. På premieutdelingen neste kveld ble Haukås Musikklag utropt som vinner av 2. divisjon. Korpset hadde dermed avansert fra 4. til 1. divisjon på et og et halvt år.

Advertisements