Vårt tyske vennskapskorps

Musikverein ”Eintracht” Obergrombach

Det hele startet høsten 1976. Dirigenten i Haukås Musikklag, Truls Tønnessen, fikk et brev fra sin tyske dirigentkollega, Siegfried Lepp. Noen år tidligere hadde han, som dirigent for et tysk ungdomskorps vært på turne i Norge og til Bergen hvor Sandvikens Undomskorps, hvor også Truls dirigerte, var vertskap.

Nå hadde han begynt som dirigent for et amatørkorps, og for å få motivasjonen opp blant medlemmene hadde han vist filmer fra sin korpsreise i Norge. Imponert over bilder fra fjorder og fjell i midnattsolens lang ble reiselysten vekket hos korpsmedlemmene. Var det mulig å få reise til Norge og besøke et norsk musikkorps?

Derfor kom altså brevet til Truls høsten 1976. Et tysk musikkorps ønsket kontakt med et janitsjarkorps i Norge med mål å få reise på besøk til dem, bo privat og samtidig invitere dem på gjenvisitt på sitt hjemsted i Tyskland.

Truls fortalte om henvendelsen til formannen i Haukås Musikklag, Sigurd Aarlie, som brukte sine forbindelser til å spørre blant janitsjarkorps i Hordaland, og senere utover i Norge, om noen var interessert i kontakt med et internasjonalt vennskapskorps. Nesten 30 korps svarte nei. De ville ikke være vertskap for et korps fra Tyskland, men hadde det bare vært fra England eller USA… Måtte svaret tilbake være at det ikke var mulig å få til kontakt med korps i Norge på grunn av okkupasjonen av Norge under 2.verdenskrig?

Musikk bygger bro mellom gamle fiender.

Kan vi bruke musikk til å bygge broer over gammelt fiendskap? Kan vi bruke musikk til å skape tilgivelse og forsoning mellom mennesker? Kan Haukås Musikklag være en slik brobygger innfor sitt område?

Både dirigent og formann i Haukås Musikklag mente at svaret var ja, og de startet arbeidet med å forberede en sak til korpsets styre med forslag om å invitere Musikverein ”Eintracht” Obergrombach til Haukås pinsen 1977.

Forslaget ble møtt med skepsis i styret, men det var spennende og noe helt nytt for korpset. Det ble besluttet å invitere til et medlemsmøte med anbefaling fra styret om at vi inviterte dette tyske korpset til å besøke oss på Haukås.

På tross av skepsis, reservasjoner og språkbarrierer – korpset ville prøve og besluttet:

  • Haukås Musikklag inviterer Musikverein ”Eintracht” Obergrombach til å besøke Haukås i pinsen 1977, og Haukås Musikklag vil gjerne gjøre gjenbesøk i Obergrombach allerede i juli 1977.
  • Gjestene som kommer skal innkvarteres privat hos korpsets medlemmer den tiden de er gjester hos Haukås Musikklag.

Ette mye prøving og feiling ble invitasjonen sendt før jul 1976, og straks over nyttår 1977 fikk vi skriftlig svar om at de tok i mot innbydelsen og at Haukås var hjertelig velkommen til Obergrombach i juli 1977.

Korpset sto nå overfor en planleggingsoppgave som ble større enn vi hadde innbilt oss. Språket var en utfordring. Det ble arrangert tysk-kurs for medlemmene i samarbeid med AOF. Det var imidlertid privat innkvartering som ble den store bøygen.

Selv om vi møtte stor interesse og positiv vilje, måtte enkelte medlemmer trå ekstra til og innkvartere mange flere enn beregnet. Hele 8 personer ble innkvartert hos et ektepar som spilte i korpset.
Helt til kvelden før gjestene kom manglet vi vertskap til 2 personer, men også det løste seg.

Den tiden korpset var på besøk hos oss skulle vi vise dem Haukås, Bergen og deler av Vestlandet. Vi skulle ha felles sammenkomster og vi skulle arrangere konserter. Musikkhuset var ikke i en slik forfatning at vi kunne nytte det.

Mottakelse i gymsalen på Haukås gamle skole, fester og sammenkomster i Hordvik Musikkhus og i mange private hjem. Vi arrangerte sight-seeing, turer og handleturer i Bergen. Det ble holdt konsert i Musikkpaviljongen i Byparken, og en uforglemmelig fisketur med tråler i havet vest for Marsteinen fyr som ble avrundet med en laksemiddag i Kolbeinsvik. Korpsvenner i Austevoll ordnet dette for oss mot en konsert for en fullsatt aula på Eidsbøen Ungdomsskole.

Vi arrangerte en stor konsert i Åstveit Idrettshall, hvor våre tyske gjester fikk opptre sammen med Haukås Skolemusikk, Breistein Mannskor og Haukås Musikklag. For å vise at vi ville bygge bro avsluttet Haukås Musikklag konserten med å invitere våre tyske gjester til å være med oss å spille Carl Teike sin berømte marsj ”Alte Kameraden”. Det ble en sterk opplevelse for mange av våre gjester.

For medlemmene i Haukås Musikklag ble pinsen 1977 uforglemmelig. Det var hektisk, spennende og utfordrende, men mange etablerte vennskap som fortsatt varer. Det var mange gode hjelpere i og utenfor korpset som sørget for at et omfattende program ved MVO sitt første besøk på Haukås ble en suksess.

Hvem var disse menneskene som kom på besøk til oss?

Det var vennlige, hyggelige mennesker som var svært ydmyk i forhold til en historie som de kjente godt til. Det var mennesker som håpet å få vise at tyskere var noe mer enn en brutal okkupasjonsmakt. Det var mennesker som var forberedt på språkproblemer da svært få av korpsets medlemmer hadde lært engelsk – de kunne bare tysk og i tillegg en vanskelig dialekt.

Men det var mennesker som med sin åpenhet, ærlighet, vennlighet, omgjengelighet, sitt gode humør og sin nysjerrighet skapte gode relasjoner og vennskap som brøt ned noen murer som vi hadde bygget opp for å ikke slippe tyskerne inn på oss. De skapte ny forståelse og hjalp Haukås Musikklag å bygge broer over gamle skyttergraver som også eksisterte i vårt nærmiljø.

Haukås sin første tur til Obergrombach.

Samtidig som arrangementer for pinsen 1977 ble planlagt måtte også korpsets reise til Obergrombach organiseres.

Hvordan skulle vi reise, hvem skulle være med, innøving av program og kunne vi få støtte noen steder? Dette var noen av spørsmålene som måtte avklares.

Reisen startet med HSD buss fra Haukås, båt fra Bergen til Amsterdam i Nederland og buss videre til Obergrombach. Det var et forventningsfullt musikkorps som sent om kvelden steg av bussen og traff igjen sine nye venner på deres hjemsted.

Det var et omfattende program de hadde lagt opp til oss, tidvis med lange bussturer til utfluktsmål. Konserter i Obergrombach ble uforglemmelig. Et entusiastisk publikum inspirerte korpset til å yte sitt ytterste.

Vertskapet var innstilt på at vi skulle føle oss velkommen, og de var opptatt av å vise fram sitt hjemsted og land på en positiv måte. De ønsket å bygge videre på den forbindelsen som var etablert og å skape forståelse for at ulike kulturer kunne utveksle erfaringer og hjelpe hverandre med en fremtidig musikalsk utvikling, selv over store avstander.

Det første besøket i Obergrombach ble en suksess og trøtte Haukås musikanter installerte seg på bussen og satte kursen nordover til Cuxhaven for å ta båten hjem til Bergen.

Haukås Musikklag har senere besøkt Obergrombach i 1980, 1983, 1987, 1989, 1993, 1997 og 2005

MVO har vært på besøk på Haukås i 1979, 1990, 1996, 2000 og 2007.

Musikverein „Eintracht“ Obergrombach e.V, ble stiftet i 1893 og til 100 årsjubileet i 1993 ble det laget et festskrift som heter 100 Jahre Musikverein „Eintracht“ Obergrombach e.V. I dette heftet har æresformann Peter Adam, som var formann i korpset i perioden 1977-1992, skrevet om reiser og forbindelser som korpset har.

Om kontakten med Haukås Musikklag og den første reisen til Norge forteller han følgende:

”Reiselysten til vår dirigent Siegfried Lepp, og hans mange vennskapelige kontakter i utlandet var utslagsgivende for flere forbindelser som korpset etablerte. En film som Herr Lepp hadde tatt opp i Midtnattsolens land da han var på konsertreise med juniorkorpset i Weingarten (nabobyen), vakte en utilfredsstilt lengsel i oss om å få reise til landet med de vakre fjordene. Forbindelse med Haukås Musikklag ved Bergen ble etablert. Etter økonomiske overslag og sparing, planla vi den første reisen til Norge.

De som tok imot oss var imøtekommende og glade mennesker, de var dyktig musikalsk og godt utdannet. Vi ble vist hva man levde av i Norge. Fisketuren med ringnottråler i havet vest for Austevoll var uforglemmelig. Det samme med turen til Eksingedalen med sin ville natur, og ikke å forglemme rekeselskapene som aldri tok slutt i netter som aldri ble mørke.

Mange personlige vennskap ble skapt og har opprettholdt kontakten mellom korpsene.

Ved alle våre reiser har musikken stått i forgrunnen, men ønsket om kontakt med andre mennesker med samme interesse har alltid vært med. Det å lære andre mennesker å kjenne, få oppleve deres steder, skikker og kultur, og få invitere dem til vårt hjemsted og vise hvordan vi lever var en god grunn for være reiseaktiviteter. Slik vil det også være i fremtiden. Kontakt mellom mennesker må vedlikeholdes av mennesker. Korpsene kan skape den ytre rammen, men vennskap må oppstå mellom korpsenes medlemmer.

Etter en gatekonsert i Bergen takket den tyske konsulen oss på følgende måte: Dere som musikere bidrar mer til forståelse mellom nasjonene våre og til fred i verden enn det tusener av sider med diplomatiske notater kan oppnå.

Dette er vi stolte av, og vi vil også i fremtiden se på kontakt med andre mennesker og korps som en viktig oppgave.

Besøk Musikverein “Eintracht” Obergrombach sine hjemmesider her.

Advertisements